OM FYSIOTERAPI
Vitum Fysioterapi

 FYSIOTERAPI OG BEHANDLING

På denne siden kan du lese om hva en fysioterapeut kan hjelpe deg med. Ønsker du å lese om spesifikke tilstander anbefaler vi å ta en kikk på bloggen vår hvor vi jevnlig vil legge ut informasjon som kan være nyttig for deg som vil ha hjelp til selvhjelp.


Oversikt over våre siste blogginnlegg

SENEBETENNELSE I SKULDEREN

Her kan du lese mer om hvordan du gjenkjenner en senebetennelse i skulderen og hva du bør gjøre med det.

28.08.20 \\ Blogginnlegg

HAR DU RETT LØFTETEKNIKK?

Gjør du ryggen svakere ved å unngå å bruke den? Burde du løfte med ryggen oftere? Svaret er ja, les mer om hvorfor på bloggen

30.08.20 \\ Blogginnlegg

Akutte skader er skader som oppstår plutselig, for eksempel ved en vridning av kneet hvor menisken tar skade, overtråkk av ankel på tur, et hopp med dårlig landing hvor korsbåndet plutselig ryker, et fall som ender i et brudd eller når du bøyer deg frem og kjenner en plutselig og skarp smerte i ryggen med påfølgende vansker med bevegelse. Kommer du raskt til en fysioterapeut kan du får råd om hvordan å dempe smertene fra tidlig fase og redusere hevelse og ømhet, samt vurdere om en burde fått sjekket skaden med et MR eller røntgen, men utover dette skal ikke skaden få behandling i form av trening eller manuelle teknikker de første dagene, da skal skaden få fred. Når den akutte irritasjonen har roet seg, vil fysioterapeuten kunne hjelpe med rehabilitering for å dempe videre smerte, forhindre andre overbelastninger som kan komme av kompenseringsteknikker du bruker, samt veilede i rehabiliterende øvelser for å sikre at du kommer tilbake til aktivitene og hverdagen du hadde før skaden. 

Overbelastning kan skje akutt ved en plutselig for stor belastning, eller det kan skje gradvis over tid ved at man gjør den samme bevegelsen om og om igjen og tilslutt klarer ikke kroppen å reparere seg raskt nok, og en irritasjonstilstand oppstår. Det er de sistnevnte vi skriver om i dette avsnittet. For mye, for raskt, for tidlig sier man ofte om overbelastningsskader. Det er ofte sant når det kommer til idrett og trening. Svært mange opplever derimot overbelastningsskader utenom trening også, for eksempel kan en som arbeider mye med data få tennisalbue, eller en som pusser opp hjemme og jobber mye med armene over hodet kan få senebetennelse i skulder. Det er mange råd å få når man har fått en overbelastningsskade - de to viktigste er ro og opptrening. I starten er det absolutt viktigste ro, for at irritasjonen skal gå over må du avlaste den kroppsdelen som har smerter. Merker du at du begynnner å få verkende smerter  forbindelse med en aktivitet er det viktig å ta pause fra aktiviteten. Fortsetter du vil du etterhvert få en større og større irritasjon, med verk og smerter også når du ikke er i aktivitet. Det blir litt som å hee tiden klø på og rive på en sårskorpe før huden under har rukket å gro. Veldig store deler av en fysioterapeuts arbeid er nettopp med overbelastningsskader, hvordan å bli kvitt irritasjonen, trene for å motvirke svekkelsen som vevet har fått av irritasjonen, og trene riktig for å forebygge at det skjer igjen. Får du overbelastning grunnet "engangsarbeid" som oppussing vil du trenge mye mindre trening og tilpasning enn overbelastning som kommer av noe du gjør hver dag, som for eksempel arbeidet ditt eller sporten din.

OVERBELASTNINGSSKADER

Senebetennelser- Seneskader - Tretthetsbrudd

Tennisalbue - Beinhinnebetennelse - Stiv og stram nakke

AKUTTE SKADER

Meniskskade - Leddbåndskade - Overtråkk - Brudd - Muskelstrekk

SLITASJE

Artrose - stenose - spondylose 

Meniskdegenerasjon - Annen degenerasjon

En kropp som har levd et liv vil ha spor av dette, og de aller fleste voksne vil ha slitasje i kroppen. Å ha slitasje, eller degenerative forandringer som det så pent kalles på epikrisen man får fra eksempelvis røntgen og MR, trenger ikke gi smerter. Man vet ikke hvorfor, men mange mennesker har slitasje i forskjellig grad i forskjellige deler av kroppen, men lever med smertefrie ledd og en funksjonell kropp. Andre får smerter av slitasje, og enkelte får så sterke smerter at de ikke klarer å leve normalt - da vurderes man ofte for operasjon. Men hva kan man gjøre hvis man har smerter og enten ikke får tilbud om operasjon, eller ikke ønsker å operere? Leddet er jo slitt, det kan ikke endres på vel? Mange stiller fysioterapeuten disse spørsmålene. Mer og mer forskning støtter opp under at riktig trening og veiledning kan redusere smerter, øke bevegelighet og bedre livskvalitet hos dem med slitasje. Små ledd som fingre og tær lar seg vanskelig behandle, men større ledd som knær, hofter og rygg har svært godt av aktivitet og gjerne spesifikk trening for muskulaturen rundt slitasjen. Økt styrke og stabilitet har ofte god effekt på smerter og bevegelighet. Ofte kan behandlingsteknikker som massasje, traksjon, nålebehandling og laser hjelpe på å lindre smerter og ubehag, men dette vil kun fungere på kort sikt. Derfor vil fysioterapeuten ofte anbefale en kombinasjon av behandlingsteknikker og instruksjon i trening for at du skal få smertelindring fra start som gir deg overskudd til å trene deg opp. Verdt å merke seg er at man i starten ofte får noe smerter i forbindelse med trening, men dette vil gå over etterhvert som du øker styrke og stabilitet i muskulaturen.

VONDT I RYGGEN

Prolaps - Protrusjon - Muskelsmerter - Lumbago - Fasettleddsyndrom - Revmatiske årsaker

De absolutt aller fleste av oss vil oppleve en eller flere episoder med vondt i ryggen i løpet av livet, og for de absolutt aller fleste av oss er det en ufarlig og forbigående tilstand som står bak. Selv om det kun er 5% av dem med ryggsmerter som har en alvorlig tilstand, kan uskyldige ryggsmerter være så plagsomme og hemmende at de er opphav til mye bekymring og frykt. Ryggsmerter er faktisk den største årsaken til sykemelding og uføretrygd innen muskel-og skjelettplager. OBS, har man så sterke smerter fra nakke at det gir utstrålende smerter til arm med kraftsvikt (du har problemer med å holde objekter) eller sterke smerter i rygg med kraftsvikt i ben (sliter med å stå på eller flytte benet), eller har du sterke smerter i korsrygg og nyoppstått problemer med å holde på urin eller avføring skal lege oppsøkes snarest. 

Av årsaker til ryggsmerter, er "Lumbago" den hyppigste. Lumbago er egentlig bare et pent ord for vondt i ryggen, og betyr at du har smerter som man ikke nødvendigvis finner en spesifik årsak bak, men som er ufarlig. Mange får også "kink" i ryggen. Da føles det som om ryggen låser seg og man får smerter som ofte kan føles hemmende, mange kan tro de har fått et prolaps. 

Nesten uansett hva som er årsaken til smertene dine, det være seg lumbago, kink, prolaps eller annet, er aktivitet det viktigste tiltaket du kan gjøre selv. Aktivitet fremmer heling, demper smerte og sørger for å ivareta bevegeligheten i kroppen. Ta deg gjerne en dag eller to med hvile etter at smerten har oppstått, men gir du kroppen hvile mye lenger enn det kan du risikere å forlenge helingsprosessen. Er smertene et engangstilfelle og går over av seg selv innen en uke eller to, er det ikke nødvendig å oppsøke behandling. Får du gjentatte episoder med ryggsmerter, eller varer smertene mer enn 2 uker, bør du oppsøke en fysioterapeut eller annen behandler som kan undersøke hva årsaken til dine smerter er, og hva veien videre for deg bør være. Hyppige kink i ryggen kan tyde på en muskulatur som utsettes for belastning den ikke tåler, og da kan det være hjelpsomt å få kartlagt hvilke øvelser du kan bruke for å forebygge. Har du ryggsmerter og følelse av stivhet om natt og morgen som går vekk etter den første timen kan det tyde i retning revmatisk årsak, noe legen din kan hjelpe deg med å utelukke.En fysioterapeut kan bruke behandlingteknikker som massasje, leddmobilisering, avslappende øvelser og traksjon for å redusere smertene dine, instruere deg i øvelser som er riktig for din rygg og årsaken bak din plage, eller abefale videre undersøkelser for å utelukke annen sykdom i de tilfellene det mistenkes. 

HODEPINE

Cervicalhodepine (Nakkehodepine) - Tensjonshodepine (spenningshodepine) - Medikamentutløst - Migrene

Hyppige hodepiner skyldes som regel en ufarlig tilstand, men kan allikevel være svært hemmende og plagsomt. Det er hjelp å få, det finnes flere tiltak som kan være med på å redusere plagene. Fysioterapeuter jobber hodepine, og kan hjelpe deg med å finne tiltakene som er riktig for deg.


De absolutt fleste har hatt eller vil ha spenningshodepine i løpet av livet. Dette er den vanligste formen for hodepine vi har, og kommer av spenninger rundt nakke, hode og ansikt. Smerten kommer oftes snikende i løpet av dagen, er sjelden akutt og gir heller ikke følelse av oppkast og uvelhet på samme måte som for eksempel migrene. Man kan ofte kjenne hvor den kommer fra, som om den brer seg fra muskulatur i for eksempel nakken og opp i hodet. Spenningshodepine er ofte på begge sider av hodet. Cervikogen hodepine (nakkehodepine) vil derimot vise seg på kun ene siden av hodet og da ofte rundt øyet eller tinningen. Ofte kommer den av nedsatt bevegelighet i nakken eller brystryggen, og ofte grunnet dårlig holdning, svak "holdningsmuskulatur" i nakken eller fra enssidig belastning. Man kan også få hodepine av spenninger i kjeve, hvis man for eksempel biter og skjærer tenner. Det kan være svært mange årsaker til hodepine, og har man hyppige hodepiner (flere ganger i måneden), kan det være godt å få det undersøkt og få hjelp. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å kartlegge hva årsaken til hodepinen er og dermed hvordan du ka behandle og forebygge den,eller  om du bør oppsøke lege for videre utredning. 

REHABILITERING

Operasjon - Slag - Nedsatt funksjon etter sykdom  

En fysioterapeut vil være rette stedet å gå når du av ulike grunner ikke ha en kropp som fungerer som den gjorde og ønsker hjelp til å komme tilbake til hverdagen. Eksempler på dette er etter en operasjon, etter at man har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt eller man har vært gjennom lengre tids sykdom og dermed er svekket av dette. 


Etter å få operert inn kneprotese, hofteproteste, operasjon av lårhalsbrudd, menisk og leddbånd kan det være nyttig å få oppfølging av en fysioterapeut etterpå. Noen skal tilbake til en hverdag med moderat aktivitet, andre skal tilbake til idrett og konkurransesport, begge kan ha god nytte av råd og veiledning i opptreningsfasen.  Fysioterapeuten vil hjelpe deg å gjenvinne full bevegelighet, full styrke og sørge for at du ikke overbelaster eller skader deg pga for rask tilbakevenning til normalen.


Etter at man har hatt et hjerneslag er det vanlig at større eller mindre deler av kroppen ikke fungerer som normalt, avhengig av hvor i hjernen slaget var og hvor stort det var. Noen opplever nedsatt balanse, andre blir avhengig av rullestol. Fordi hjernen vår er plastisk (mulig å endre på), kan man trene opp igjen noen av de evnene man har mistet. Det er ikke kroppen som har sluttet å fungere, men den delen av hjernen som har tatt skade av slaget slutter å sende signaler til kroppen som skal få den til å bevege seg. Man kan trene opp andre deler av hjernen til å ta over oppgaven, slik at kroppsdelen som nå ikke får signaler kan bli tatt i bru igjen. Noen opplever svært god effekt av trening, andre mindre. 


Etter lengre tids sykdom og kanskje sengeleie eller lite aktivitet har kroppen forfalt. Muskulaturen er svekket og man har mindre balanse og koordinasjon. Det kan være vanskelig å på egenhånd gjenvinne styrke og kontroll, og mange ender opp med å fungere dårligere enn de gjorde før sykdommen. Riktig trening kan hjelpe deg tilbake til hverdagen du hadde før, og dette er fysioterapeuter svært egnet til å hjelpe med. 

ELDRE OG FALLFOREBYGGING

Etterhvert som vi eldes, vil muskulaturen svekkes hvis vi ikke jobber aktivit for å beholde den. Dette medfører redusert styrke, dårligere balanse, dårligere koordinering, senere reaksjonstid og økt risiko for fall og benbrudd. Å trene styrketrening når vi blir eldre er svært viktig for å ivareta god nok funksjon til å klare seg hjemme, kunne delta i aktiviteter som gir hverdagen glede og mening, for å unngå at hverdagens krav som husvask og hagestell blir for belastende og for å unngå fall. Et benbrudd er mer alvorlig når vi blir eldre, nettopp fordi vi allerede har svekket mukualtur og funksjon som følge av alderdom, og dermed tåler dårligere forfallet kroppen får av avlastningen som kreves etter et benbrudd. Det blir fort en negativ spiral hvor man ikke klarer å hente seg inn og komme seg etter bruddet. 


En fysioterapeut er trent i å se etter tegn på økt fallrisiko og instruksjon i øvelser som skal ivareta styrke og balanse du trenger for å fortsette et liv med selvstendighet og overskudd. Etter et fall eller brudd kan fysioterapeuten hjelpe deg å motvirke den negative spiralen ved å få deg raskt i gang med med aktivitet og rehabilitering.  

Velkommen til oss! Vi ses på Laksevåg senter!

fysioterapi

vondt i ryggen

akutt skade

overbelastning

hodepine
slitasje og artrose
Fysioterapi på Laksevåg senter
Vitum Fysioterapi
Naviger

VITUM FYSIOTERAPI AS

 

Kringsjåveien 83

5163 Laksevåg


Laksevåg senter i Bergen

Telefon

KONTAKT OSS

 

Tlf:      467 89 557

Epost:  Kontakt@vitumfysio.no

Web:   Vitumfysio.no

Blogg: vitumfysio.no/blogg

Tid

ÅPNINGSTIDER


Mandag - Fredag 10:00 - 18:00

Lørdag - etter avtale